62 / 76
62
Går vi enda lenger tilbake, ble avisene
ikke en gang produsert i mer enn ett
eksemplar. De ble sirlig skrevet, illustrert
og fargelagt for hånd – rett inn i en
protokoll med stive permer. Snakk om
eksklusive saker. Ikke rart det i dag
nærmest oppleves som eksotisk å bla i
dem; som en samling vel bevarte blaff fra
fortiden. Nei, forresten, blaff er det jo langt
fra ikke. Dette har noen brukt tid og møye
på å skape. Og resultatet er vel bevart den
dag i dag, omtrent som da de ble laget. I
Vestfoldarkivets magasin finnes mange
slike håndskrevne aviser, blant annet i
arkivene etter ulike skolers elevforeninger.
Hugleik er et slikt eksempel.
hugleik.
Hugleik var den håndskrevne
avisen til elevlaget ved Skiringssal
folkehøyskole. I følge nynorskordboka
betyr hugleik «tankeleik, fantasi». Men om
det strides de (u)lærde, altså folk flest. For
på folkemunne, i alle fall på de kanter av
landet der man faktisk bruker et slikt ord,
er det i dag mer et synonym for kjærlighet.
Mest sannsynlig la elevene den første
betydningen i begrepet, for avisene er fulle
av både tankelek og fantasi.
blikkfang.
Avisene er skrevet inn i
protokoller med stive permer. Hver avis
har en forseggjort forside med flotte
håndtegnede illustrasjoner. Juleavisene
har naturlig nok julemotiver av ymse
slag; nisser, kirker, juletrær eller noe mer
direkte knyttet til juleevangeliet. Det er
ikke alltid vi kan se hvem det er som sto
for tegningene, men noen ganger står
det forbokstavene til kunstneren, andre
ganger hele navnet. Dermed vet vi at
blant andre Bjørg Gade, Sigrid Klaveness,
Oddny Jørgensen, Åshild Hunskaar og
G. Skuggedal var noen av disse kreative
elevene fra Skiringssal.
skolen på skiringssal.
Skiringssal
folkehøyskole i Sandefjord har i dag elever
som gjerne kommer langveis fra og som
bor på internatet der. Elevene kan velge
linjer som film, teater, tegning, idrett og
friluftsliv, klesdesign og musikkproduksjon.
Den gangen skolen ble etablert,
tilbake i 1876, het skolen Jarlsberg og
Larviks Amtsskole. Amtsskolene skulle
være et tilbud for bondeungdom om
en videregående utdanning etter endt
allmueskole. For å nå flest mulig elever, var
skolene i utgangspunktet ambulerende, det
vil si at de flyttet fra bygd til bygd. Skolen
var gratis for elevene, utgiftene ble dekket
av stat og amt i fellesskap. Kursene gikk
over 30 skoleuker, enten over ett eller to år.
I 1903 fikk den ene avVestfolds to
amtsskoler en egen skolebygning. Dette var
på gården Nordby i Sandar. Skolen skiftet
da navn til Skiringssal ungdomsskole. Etter
En skal ikke være så veldig gammel før en husker de mer eller mindre håndskrevne
og 100% ikke-digitale skoleavisene. Du vet, de som ble stensilert opp (kopiert) og
delt ut gratis eller solgt for noen øre.
tekst:
HEIDI MEEN
foto:
VESTFOLDARKIVET
Håndskreven jul
Heading fra Skiringssal folkehøyskoles elevavis Hugleik julen 1947.
Her var Marit Liverød og Gunnar Mørch
Johannessen redaktører.
Illustrasjon fra Hugleik 1952, signert R.E.