65 / 76
65
byens tilstand
høyblokkas skjebne
Sett fra gjerningsmannens ståsted må anslaget ha vært svært
vellykka. Utbedringen vil ta årevis. Bygningen står nå som
symbol på hans dåd. Skadene er så omfattende at de har
utløst en temmelig heftig diskusjon om det er bedre å rive og
bygge nytt, eller om det bør utbedres.
Regjeringsbygningen er kjent somHøyblokka, del av et
kompleks der også den såkalteY-blokka inngår. Den er
tegnet av arkitekt ErlingViksjø og sto ferdig i 1958.Viksjø
jobba tidlig for Ove Bang, arkitekten for Samfunnshuset, der
Usbl har hovedkontor. Bang var en av de fremste innenfor
funksjonalismen og bidro sterkt til å internasjonalisere norsk
arkitektur, ikke uten motstand fra arkitektlauget.
Viksjø er kjent for ei rekke
fremragende anlegg, somHydrobygget
ved Solli plass, Elkemhuset ved
Majorstua (nå fredet),Tromsøbrua
og Kanalbrua iTønsberg, Nordnorsk
studenthjem i Oslo, og mange fler.
Viksjø tok patent på naturbetong, med
tilslag av elvegrus som blir frilagt etter
sandblåsing og gir betongflatene en
karakteristisk tekstur.Teknikken er
egna til billedkunst. Gavlveggene på
Høyblokka ogY-blokka er kunstverk
signert av Carl Nesjar og Pablo
Picasso. Bygningene har meget høy
internasjonal kvalitet og interesse. I
dette henseendet er de enestående.
Viksjø blei tatt av nazistene og satt
på Grini til krigens slutt. Høyblokka
er altså ikke bare tegna av en av
norsk arkitekturs mest internasjonale stemmer, men av en
antinazist. Det hører også med til historien, når det nå står
strid om bygningens betydning.
Høyblokka har vært omstridt før også. Den er et
yndet hatobjekt fra kulturkonservativt hold, så dagens
riveentusiaster har historisk grunnlag for sin iver etter
å fjerne bygningen fra vår historie. Da NRK for ei god
stund siden kjørte en serie program der moderniteten blei
latterliggjort, leda avVetle Lid Larsen, var blant andre
Høyblokka skyteskive. Etter et veritabelt karaktermord
på bygningen zoomet NRK ut Larsen, «fanget» innafor
et vindu midt i Høyblokka, som for å vise hvor uhyrlig
bygningen er.
Høyblokkas skjebne inngår i en kamp om den
politiske dagsorden. Bygget symboliserer de store
fellesskapsprosjektene i etterkrigstida, spranget fra fattigdom
og ulikhet inn i et inkluderende samfunn der rettigheter og
muligheter sto på kjøreplanen. Dét er verdt å reflektere litt
over, når diskusjonen om riving eller rehabilitering forflates
til teknikk og kost-nytteanalyser. Ingen annen bygning
symboliserer velferdsstaten klarere enn Høyblokka.At den
er forhatt i visse kretser svekker ikke symbolverdien det aller
minste i mine øyne, tvert i mot. Ha det klart i mente når
spørsmålet nå skal avgjøres.
2000-tallet har gjort Oslo til en storby med et, i europeisk
sammenheng, uvanlig innslag av ny arkitektur. Det er nok
å vise til Barcode-rekka, operabygget og Sørengaboligene
(Usbl!), men ogsåTjuvholmen og en mengde andre anlegg
over hele byen. De som ønsker seg riving som grunnlag for
nye, store prosjekter, har styrke. Det vil uten tvil påvirke
diskusjonen, og særlig hvilke premisser som legges til grunn.
Ute har de vent seg til å se på oss som naive i vår forståelse
av agendaen fra ytre høyre. De vil garantert følge med på
hvordan vi avgjør skjebnen til det moderne monumentet
vårt.Mitt håp er at vi lar sivilisasjon og moderne historisk
forankring dominere når beslutningen tas.Vi trenger å
ta vare på den stolte etterkrigstradisjonen i både politikk
og byggekunst. Den ruver, både for oss som nasjon og
internasjonalt. Ettertida fortjener såpass.
Regjeringsbygningen
Det står strid om skjebnen til regjeringsbygningen. 22. juli 2011 satte en terrorist
og massemorder fra ytterste høyre av en ladning som gjorde ubegripelig skade.
Den var retta mot det han hata mest av alt, det bygde symbolet på velferdsstat og
utjevningspolitikk, på moderniteten, og på ei regjering fra den forhatte venstresida.
Sprengningen starta et angrep på venstresida av nesten ufattelig råskap.
Det sjokkerte en hel verden.
Øystein Grønning
Arkitekt og urbanist
oystein@migrant.noBygget
symbolisererde
store
fellesskaps-
prosjektene
i
etterkrigstida,
spranget fra
fattigdomog
ulikhet inn i et
inkluderende
samfunnder
rettigheterog
muligheter stopå
kjøreplanen.