54 / 76
54
byens tilstand
ALVORET I SAKEN
stiller oss overfor både en del krav og
noen valg. Som problemstilling er «godt eller dårlig
rusta» både kortsiktig og langsiktig. Østlandet går
tilsynelatende ufortrødent mot mer uvær og regn, til
dels vestlandstilstander, skrekk og gru.
Noen tiltak haster fordi problemene blir akutte,
andre må løses og vil ha virkning på lengre sikt.
For eksempel har de seinere åras tilbakevendende
regnskyll en styrke som avløpsnettene våre ikke er
dimensjonert for.Trass i stadig forbedring står de
samme delene av Oslos gatenett årlig under vann,
og til og med sentrums paradegate
Karl Johan rundt Spikersuppa blei
omskapt til innsjø her om året. Så tar
vi grep som funker?
Infrastrukturen er avgjørende
for å kunne motvirke for eksempel
flom. Her er investeringsbehovet
innen vann og avløp enormt, så
stort at en kvier seg for å ta tallene
alvorlig, til tross for at ingeniørene
har sagt fra i årtier. For veg og
bane er situasjonen sammensatt.
Mer til veg, som det har vært lett
å framstille som svært nødvendig,
fører som kjent alltid til mer bruk
av særlig privatbil. Da forsterker
vi den globale oppvarminga snarere enn å løse noe
som helst. Heldigvis har store deler av opinionen
skjønt det. Å satse på tog,T-bane og sporvei, båt, buss
og sykkelveier er ikke lenger så kontroversielt. For
kollektivtrafikken står striden om prioritering. Å bygge
ut kapasiteten på bilveiene parallelt er litt tullete, både
som ressursforvaltning og fordi målsettingene blir
sprikende og slår hverandre i hjel.
Så er vi rusta til å møte klimaendringene,
og prioriterer vi tiltak for å motvirke dem? I
byggesektoren skjer det en god del bra, både innen
bygging og planlegging. Her har vi lenge hatt ganske
gode retningslinjer. På vann- og avløpssida skjer det
hele tida en god del, men er det tilstrekkelig? På vei og
bane er det mer uklart.Vi kan ta dette punktvis for å
illustrere.
VANN OG AVLØP:
Her arbeides det mye, og byene vil i
lang tid være plaget av anleggsarbeid og høl i gatene.
Vi er ennå ikke klare til å ta unna det regnet som
klimaendringene bringer.
Konklusjon:
Vi er ennå ikke
rusta.
PLAN OG BYGG:
Drabantbyene blei i sin tid samkjørt
med utbygging av T-banenettet i Oslo, til dels også
eksiterende toglinjer. I Oslo er boligene konsentrert
rundt et, i internasjonal sammenheng, meget godt
offentlig transportnett. Dette er det mest bærekraftige
vi har gjort i moderne tid, og det har positiv virkning
over lange tidsspenn.
I dag fortettes det rundt dette nettet, særlig
sentralt, både med boliger og arbeidsplasser. For et
par år siden fastslo Transportøkonomisk institutt at
bygginga av Barcode ved Oslo S har spart byen for
betydelige utslipp. Mer av det samme kommer.Vi har
altså investert i en struktur som i generasjoner gir oss
mulighet til å forsterke noe som er meget bra i lys av
klimaendringene. At en nylig gjennomført undersøkelse
viser at 50 % ønsker enebolig får så være. Når det
kommer til stykket ønsker vel folk god service og kort
veg like sterkt som det noe gammelmodige idealet om
den lille røde stua i skogen, for å sette det på spissen
Konklusjon:
Tilstanden er god og blir bedre.
TRANSPORT:
Rundt hovedstaden er spørsmålet uavklart
om mega-investeringene i et motorvegnett som øker
bilbruken. Det gjør alltid kapasitetsøkning. Andre
østlandsbyer har de samme problemstillingene. Inne i
Oslo er sykkelvegnettet radikalt forbedret på kort tid.
Veksten i sykkelbruk har vært meget sterk siste år.
Samlet virker slikt inn positivt på lokal forurensing.
Det vi til nå har manglet i Norge er vilje til å stanse
privatbilene i de verste forurensingsdagene, slik de
gjør i København, men dette er i gang i Oslo. På
sjøtransport har hovedstaden heldigvis gjort om et
tidligere vedtak om å legge ned havna, noe som ville
ført til kollaps på veg- og tognett, fordi ubegripelig
store mengder gods ville ha gått fra båt til veg og bane.
Kollektivtransportens andel er økende.
Konklusjon:
God på sykkel og kollektiv, men mye gjenstår, svak på
veg:Vi prioriterer bil.
Det står ikke bra til på globalt nivå. Lokalt er det
vilje til endring og tegn til bedring. Men vi trenger
akuttiltak i blant og først nå fått politikere som faktisk
tør. God bedring.
Tilstand og klimaendringer
Ved starten av 2017 kan vi fastslå at oppvarmingen av kloden fortsetter
i høyt tempo. Med stor iver holder vi frammed alt det vi bør dempe.
2016 satte nye rekorder, tilsynelatende helt uavhengig av det underholdende
ordskiftet «menneskeskapt eller ikke?»
Øystein Grønning
Arkitekt og urbanist
oystein@migrant.noHeldigvis har
store deler
av opinionen
skjønt det.
Å satse på
tog, T-bane
og sporvei,
båt, buss og
sykkelveier er
ikke lenger så
kontroversielt.