USBL nr. 5 -10

48 usbl

nytt

a vi var guttunger og

verken måtte ha hjelm eller

flytevest for å bevege oss

i byens oppdagelsesland-

skap, var havna ofte et mål.

Der sto jernbanevognene fulle av last til

innlandet og ut til verden. Noen ganger

fylte vi lommene med godterier ferdig til

ekspedering. Jeg trur ikke noen av oss blei

vaneforbrytere av fristelsene. Derimot

forble vi tro mot byen. Mangfoldet var en

del av dannelsen til min generasjon. Byens

kompleksitet var ikke bare dannende, men

vanedannende.

I flere år har mantraet nå vært at havna

er til hinder for byutvikling. Slagordet er

uten røtter i virkeligheten. I

kjernen glimter fortjeneste

av store dimensjoner. Men

problemstillinga havn og

byutvikling har krav på en

viss refleksjon. Jeg forbløffes

stadig over hvor lett ansvar-

lige politikere lar seg dupere

av billig markedsføring,

ikke minst fra min egen

yrkesgruppe, som ofte er

frontfigurer i kampanjene for å omdanne

havna til arena for eiendomsspekulasjon.

Forholdet «havn og byutvikling» har flere

drøftingsakser. Den historiske forklarer

havnas konstituerende rolle for byen.

Bynavn i Norge vitner om sjøtilknytning.

De slutter på -fjord, -strand, -sund, -vik

osv. Det var ved havna byene vokste fram.

Uten havn hadde vi ikke hatt byer i Norge.

Begrepet ”byutvikling” har en historisk

uløselig sammenheng med havna.

I moderne tid henger havna sammen

med nærings- og velstandsutvikling.

Havna var byens puls. Den brakte verden

til Norge og Norge til verden. Jernbanespo-

rene førte til hver pir. Folk gikk søndagstur

på havna langt ut på 1960-tallet. Bak sjø-

fronten vokste byene utover. Uten havna

hadde vi ikke hatt moderne byer.

I den kontemporære byen er havna blitt

gjenstand for kamp om eiendomsverdiene.

Derfor står det strid om havnearealene i

hver avkrok i landet. Men hvor historieløs

kan en bli? ”Havna må bort for å gi plass

til byutvikling” er så blotta for kunnskap

at en bare kan gremmes. Hvis ikke havn

er nettopp byutvikling, hva er da byutvik-

ling? Tja, Planetaten i Oslo definerer ”dy-

namisk byutvikling” som ”nærings-, bolig

og kulturutvikling”. Altså ikke transport

eller havn, som er konstituerende for byen.

Byforståelsen er ny og sammenfaller med

det postmoderne og nyliberale gjennom-

bruddet.

Encyclopedia Britannica definerer

urbanisme som studiet av de fysiske be-

hovene i bysamfunnet. Dersom havna har

sammenheng med de fysiske behovene

til byen, er havn byutvikling. Men de visjo-

nene vi presenteres for viser vagt vellykka

flanører, ikke pulserende by. Arkitektenes

illustrasjoner blir brukt i kampen om fel-

leseiendommene. Posisjonen er sterkt ver-

diladet, men klargjør ikke dette forholdet.

Transportrommets tydelighet er en forut-

setning for å forstå og delta i byen. Å viske

det ut er fatalt for byen som demokratisk

struktur, for demokratiet forutsetter både

erfaring og kunnskap. Havna represente-

rer mangfold (som gir toleranse), erfaring

(som gir identitet),

opplevelsesrikdom

(som gir inspirasjon)

og bærekraft, som gir

robuste bysamfunn.

Men få ser ut til å re-

flektere over det.

Sjøen har kapasitet til

å fjerne nesten uante

mengder varer fra land-

transporten. En trenger

ikke være sannsiger for å forutse at havner

på alle størrelser vil få sin renessanse. By-

ene bør vokte havna mot privatisering og

forsvare bysamfunnets langsiktige behov.

Å avvise havna er et angrep på byens

historiske mangfold, opplevelsesrikdom,

grunnleggende toleranse og bærekraft.

Havna trenger å bli gjenforent med sin

framtid.

I høst har hovedstadsavisene vitnet om hvor eksklusivt miljøet i den nye fjord-

byen er i ferd med å bli. Eksklusivt er ekskluderende. Selv om allmuen er sikret

lov til å bevege seg i de nye områdene, er miljøet liksom ikke tilpassa folk med

middels og lavere lønn. Knapt noen bombe, dette. Men Plan- og bygningsetaten

i Oslo har i lengre tid målbåret Fjordbyen internasjonalt som en suksesshistorie.

Øystein Grønning

Arkitekt og urbanist

oystein@migrant.no

Havna

og byen

Havna var byens puls. Den

brakte verden til Norge og Norge til

verden. Jernbanesporene førte til

hver pir. Folk gikk søndagstur på

havna langt ut på 1960-tallet.