45 / 76
45
usbl
nytt
D
et må bli koppen! Den store
koppen er definitivt min fa-
voritt. Koppen betyr KOS.
Den er med meg overalt. Er
jeg på kjøkkenet, har jeg den
med meg, sitter jeg i godstolen, har jeg den
med. Jeg koser meg med den hele dagen
og bruker den til alt, caffe latte, kakao,
frokostblandinger, supper…
Kopp med hjerte
– Og så liker jeg at det er et hjerte på den. Det
er viktigmed gode hjerter. Vi har en hjerte-
sak i kafeen også. Inntektene fra kafeen går
til vanskeligstilte kvinner og barn. Vi er så
rike i dette landet med oljepenger og alt det
der, men så glemmer vi at det også er mange
fattigemennesker i Norge, og det er mest
kvinner og barn som lider. Jeg vet ikke hva
det kommer av, jeg, omdet er kvinnesaken
eller noe annet, men det er jo ikke slik lenger
at hvis skipet synker, så går kvinner og barn
først? Jeg tror jaggu det er slik nå at det er
gubben somhopper først!
Janne holder fortrøstningsfullt rundt
koppen sin som for å verne segmot dagens
kalde verden. Hun påstår at hun drikker av
den hele dagen og går rundt med den også i
butikken, hvor hun har tilsvarende kop-
per til salgs. For et halvt år siden realiserte
Janne nemlig en gammel ungpikedrøm.
Hun åpnet Oscars gate 54, et tredelt konsept
med butikk, kafé og kunstgalleri i gården der
hun bor. Ideen haddemodnet lenge, og da
de gamle tannlegekontorene i kjelleretasjen
ble ledige, slo hun til. Hun var passert førti,
ungene var store, det var nå eller aldri.
– Går vi ikke alle rundt med en drømomå
jobbemed akkurat det vi har lyst til, da?
Det var ikke det at jeg var lei jobbenmin.
Janne var, og er fortsatt, salgs- ogmarkedsdi-
rektør i familiens dentalbedrift. – Jeg hadde
bare lyst til å gjøre noe annet også. Hamer di-
rekte kontaktmedmennesker. Kjelleretasjen
var et rottereir før denble pusset opp,men
drømmenhadde jeg hatt i hodet så lenge at jeg
visste akkurat hvordan jeg ville ha det.
Resultatet ble den idyllen hun ønsket seg.
Mange små lyse lokaler sombugner av klær,
kunst, antikviteter, smykker, gaveartikler,
potter og pledd. Og her er det en bevisst
dame som rår. Selv ommye er nytt, satser
hun også på gjenbruk ogmest norsk kunst
og design - og i kafeen bare hjemmebakt!
Skilt som blikkfang
Og så elsker hun skilt. – Formegmå en gave si
noe. Heller et skilt enn et gavekort, sier Janne,
somhar dekorert kjøkkenetmed et av sine fa-
vorittskiltmedhusregelen: ”Mumis the boss”.
– Skiltet sier jo alt. Her er mamma sjefen, og
det måmanminne ungene på i blant.
Skiltene finner hun over alt, i mange land.
Favorittskiltet på kjøkkenet er gjenbruk i
metall og kjøpt i Danmark for mange år
siden. – Hadde jeg hatt plass til det, skulle jeg
hatt flere skilt fremme. Når folk kommer ut
på kjøkkenet hos oss og ser det, skaper det
latter. Det blir et blikkfang.
Blikkfang er også den store lysekronen i
krystall somglitrer over kjøkkenbordet som
kontrast til rommets lett landlige stil. – Jeg
elsker alt somblinker. Masse bling – bling!
Og på kjøkkenet trives hun. Her er det høyt
under taket og utsikt mot gaten og lys og luft
slik hun var vant til fra før. Det var det hun
falt for i den store leiligheten i Oscars gate
for tre år siden da beslutningen ble tatt om
å flytte fra Skullerud, hvor hun hadde bodd
hele sitt liv. Lyset, høyden under taket, og
ikkeminst den sjarmerende lille bakgården
hvor kaféstolene står ute om sommeren.
Kakene til kafeen baker hun selv, helst tid-
lig ommorgenen når alle sover. – Da tutler
jeg omkring på kjøkkenet og koser meg. Å
bake er terapi for meg, og i kafeenmin skal
folk komme og slappe av, nyte stillheten og
freden, og kose seg og få litt kalorier. Vil de
ha slankekalas, må de gå andre steder!
Italiensk spisebord
– Jeg elsker å lagemat, og jeg elsker å ha
gjester. Kanskje skulle jeg vært kokk? Derfor
er jeg så glad jeg har en stor spisestue hvor
vi kan samlemange rundt et godt måltid.
Jeg er veldig glad i spisebordet mitt. Når vi
tar alle platene i bruk, er spisebordet over
tremeter langt, og det er plass til 26 rundt
bordet. Såmange er vi ofte til høytider.
Spisebordet er italiensk, og det har jeg hatt i
mange, mange år, mens stolene er svenske
og har kommet til etter hvert. Det mørke
treverket tørker jeg bare over med litt bivoks,
så holder bordet seg akkurat like fint, sier
Janne, sompresiserer at bordet brukes hele
tiden, også til hverdags.
– Jeg liker å ha ting stående fremme, bruke
sølv og krystall og har alltid friske blomster
på bordet. Helst hvite. Hvitt og grønt er så
vakkert! Blomstene setter hun i den store
krystallvasen hun fikk i gave av sin polske
venninne. Den står alltid fremme, sammen
med de antikke lysestakene hun kjøpte på
bruktmarked i Paris første gang hun besøkte
byen. - Man skal bruke de pene tingeneman
har, kose segmed demog sette pris på de
gode stundene i livet, sier Janne.
Kos og livskunst
i Oscars gate
I serien Tre ting viser
utvalgte personer frem
sine personlige favoritter
i hjemmet. I dag snak-
ker vi med Janne Jaffe
Hesstvedt, som nylig åpnet
butikk, kafé og galleri i en
kjelleretasje på Frogner.
Janne med familie bor selv
i andre og tredje etasje i
gården. Kombikonseptet
har fått navnet Oscars gate
54 etter gårdens adresse
og holder åpent onsdag til
søndag.
3
ting
- Velge ut tre favoritter? Men jeg elsker jo alt jeg
har, sier Janne Jaffe Hesstvedt.
tekst
ann
-
mari
langsrud
foto
marianne
otterdahl
-
jensen
Ingen tvil om det, her er
mamma sjefen. Skiltet er det
første man ser når man kom-
mer inn på Jannes kjøkken.
Deilig å ha stort spisebord, synes Janne,
som alltid har friske blomster på bordet.
Rundt det store italienske spisebordet
samles familien til middag hver dag.