USBL nr. 1 -15

57 / 76

57
farefulle ferden mot plateslipp og linker til
nye sanger. Hvis du vil være med, følg meg
der, skiver hun på sosiale media. Platen
hun snakker om heter «Nattblomst». Med
den mørke/ rå, klare eller vibrerende
stemmen synger hun «Jo gladere prat, jo
mere alene».
Musikken hennes er i jazz-blues-vise
sjangeren, og det er bare å henge på og
følge med.
Haddys søster er illustratøren Lisa
Aisato N’jie Solberg (33), som bor på
Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Slektskapet
med programleder og musiker Haddy N’Jie
ligger ikke bare i navnet, men tykt utenpå i
form av et par smilehull.
De vokste opp på Kolbotn med
norsk mor og gambisk far, begge er
kunstnerisk anlagt og begge har fortalt
om prestasjonsangsten som åpenbart er
en drivende, ikke en hemmende kraft.
Med «En fisk til Luna» er hun nominert
til ALMA-prisen 2015 - Astrid Lindgrens
Memorial Award – som er verdens største
pris for barne- og ungdomslitteratur.
Hva betydde oppveksten på Kolbotn for
deg?
–Vi hadde skogen og Gjersjøen rett
utenfor døra. Jeg hadde også mange venner
og var i et godt klassemiljø. Jeg opplevde
aldri mobbing eller slike ting på Kolbotn.
Det har gitt meg trygghet, svarer Lisa, som
mener det har vært viktig å vokse opp nær
naturen.
Boka om lille Luna har blitt en varm og
vakker barnebok om jenta som ikke får
sove, både illustrert og skrevet av Lisa som
tidligere har illustrert et 20-talls bøker.
Hun synes ikke noe om at bøkene merkes
for en begrenset aldersgruppe - og hun vil
ikke dytte tankene sine ned over folk.
– Det er en av grunnene til at jeg liker så
godt å fortelle med bilder, sier hun.
«Hei», sier Luna.
«Ay», svarer ballongen, en stor månefisk.
Hva er ditt eget forhold til månen? – Jeg
har en datter som er veldig opptatt av
månen. Det var hun som ga meg idéen til
slutten av boka, svarer Lisa, som er veldig
for at bøkene kalles allalderbøker. - Jeg vet
at mennesker fra 3- 99 har hatt glede av
dem, forteller Lisa, som liker å tegne barn
som ikke ser helt ut som gjennomsnittet.
Så trodde man kanskje at N’Jie familien
fra Kolbotn har bidratt med å sette farge
på landet, men da har man ikke sett den
fargerike kolleksjonen til lillesøster.
Jankeh Lion N’Jie er bare 20, men har
sitt eget klesmerke «Roots» med vakre
farger og mønstre tydelig inspirert av den
flerkulturelle bakgrunnen.
– Her syr jeg klær til både kvinner, menn
og barn. Mens jeg går på skolen er det
nettbutikk, men drømmen er å åpne flere
butikker globalt
I familien er vi 4 jenter og 1 gutt.
Minstemann er gutt, så han er godt
beskyttet av oss storesøstre, forteller
Jankeh, som kan wolof flytende og deler far
med Haddy og Lisa.
–Vi er så mye nærmere enn bare halv-
søsken, sier den ressurssterke jenta som går
på Esmod (moteskole).
Hva har Kolbotn betydd for deg?
– I tidlig alder begynte jeg å spille
håndball. Der dannet jeg en vennegjeng
som var, og fortsatt er, sterk og fantastisk.
For min far var det superviktig å være godt
integrert. Ikke bare generelt, men spesielt i
lokalsamfunnet.
Også Jankeh vektlegger kontakt med
voksne støttespillere i oppveksten, spesielt
via håndballen. Hun synes videregående
var en tøff tid da hun stilte seg selv
spørsmål om hvem hun var.
Men kreativiteten, motivasjonen og
ideene kommer innenfra, noe hun mest av
alt takker familien sin for.
20-åringen har allerede rukket å etablere
eget firma, Jarga Designs.
– Nesten alt jeg kan, har jeg lært av
familien min.Vi er en stor familie og
alle med forskjellige personligheter og
kunnskap, avslutter Jankeh.
Det er nesten som denne strofen i
Oppegårdssangen får liv; «Stedet hvor barn
kan våge litt mer/Oppegård stedet for
drømmen».
Jankeh - Kule Jankeh bor på Kolbotn og designer
klær (foto: )
Lisa og Haddy - Inspirasjonen til avslutningen
på «En fisk til Luna» kom fra Lisas datter. Tante
Haddy til høyre.
Motebilde fra Jankeh’s kolleksjon
(foto: )