

61
helge baardseth
3 ting
– Man fornemmer Midtøsten med en gang man kommer
hjem til Anne Marie Onstad. Blanke messinggjenstander
og fargesterke bilder og silketepper overalt. Sammen
med bondemøbler og bilder fra Setesdal indikerer det en
dame med eventyrlyst, med røttene samtidig godt plantet
i Norge.
– Jeg er heldig som har fått oppleve Midtøsten og Syria
slik det var før krigen, sier Anne Marie. – Av souken og
gamlebyen i Aleppo, som jeg har ruslet rundt i, er det
nå ingenting igjen. Det er så trist! Midtøsten har så mye
gammelt og spennende, oldtidsteder med ruiner og søyler
som resten av verden nesten ikke vet noe om.
Det var mannens jobb som FN-
observatør som førte familien til Beirut
på begynnelsen av 2000-tallet. Da hadde
de allerede feriert flere ganger i området,
ikke minst i Syria hvor mannen Rolf
bodde som barn.
kiste fra damaskus.
Kista hun viser
oss, kjøpte de i Damaskus på sin første
ferie i Syria. Det er en gammel trekiste,
dekorert med perlemor innrammet av
sølvtråder. –Vi pakket den inn i papir og
fikk den med oss på flyet hjem, minnes
Anne Marie.
Kista har til vanlig hedersplassen
i stua ved utgangen til terrassen. Litt
betenkt blir hun når vi ominnreder for
bedre fotografering. Kista inneholder
nemlig noe ganske spesielt. Familiens
vannpiper med utstyr. De hentes fram hver sommer for en
blås på terrassen.
– Å røyke vannpipe er jo så deilig, smiler Anne Marie.
Hun røyker ikke annet lenger, men vannpiperøyken om
sommeren vil hun ikke gi slipp på.
bok med oppskrifter.
Anne Marie Onstad har i det
hele tatt stor sans for kos.Vi besøker henne i januar, og
bordet er dekket med de lekreste julekaker.
– Jeg er veldig julete av meg og har de beste
julekakeoppskriftene i verden. Hos oss er det ikke
snakk om syv sorter, heller ti-elleve. Jeg er skrekkelig
glad i å bake, prøver og smaker og har samlet de beste
oppskriftene i min egen bok.
Boka tar hun godt vare på. Her er morens gamle
oppskrifter og Anne Maries egne favoritter, alle sirlig
skrevet inn. Bøkene bruker hun så mye at hun sliter dem
ut. Og ett er sikkert. Oppskriftsboka kommer høyt oppe
på lista over ting som skal ut i en fart hvis det brenner!
Men bilder er aller viktigst for Anne Marie. Hun har
hele livet sitt dokumentert i album, med bilder fra hun
var født og fram til i dag, systematisk plassert etter årstall
i egen hylle. – Jeg er nok født med et ryddegen!
Orden og oversikt må hun ha.
Sikkert nyttig i jobben som teknisk
leder i NRK hvor hun jobber med
flerkameraproduksjon i fjernsynet.
Hun har mange store produksjoner
på merittlista. Bare etter jul
Idrettsgallaen og EM på skøyter og
VM på ski. Å planlegge, gjennomføre
og løse de tekniske oppgavene som
programavdelingen ønsker, krever sin
kvinne.
– Det er komplisert, men morsomt,
sier Anne Marie, som aldri synes hun har
en helt vanlig dag på jobben. – Det er
som å gå opp til eksamen hver gang!
egenlagetskulptur.
Som så mye
annet i Anne Maries liv, er det helt tilfeldig
at det ble ingeniørutdanning i NRK, for
det er tannpleier Fagernesjenta først utdannet seg til. Like
tilfeldig er det at hun lærte å lage en skulptur som alle legger
merke til. På et besøk hos en venninne i Nederland, ble
hun med på et kurs som venninnen holdt. Resultat ble en
40-50cm høy skulptur i et ubestemmelig materiale. Den ser
veldig avansert ut, men kunstneren bare ler.
– Skulpturen er et skjelett av ståltråd plassert på en
murkloss og påsurret gasbind, mens klærne er tøyfiller
dyppet i lim og dandert rundt skikkelsen. Deretter ble den
fargelagt.Vanskeligere er det ikke, sier Anne Marie Onstad.
Sånn er det når man også er født med et kreativt gen!
Hjemme hosAnneMarieOnstad lever det eksotiskeogdet helnorske i fullkommen
harmoni, dandertmedpresisjon og kreativitet.
tekst
ann-mari langsrud
foto
marianne otterdahl-jensen
Kista fra Damaskus
kjøpte hun på sin første
ferie i Syria.
Bortefra og hjemmefra
Skulpturen laget hun under et
besøk i Nederland.