72
Hjertet banker
for vafler
Gründer Stine Åsland (31) fikk kjærligheten til vafler inn med morsmelken.
Nå produserer bedriften hennes 2.5 tonn vaffelrøre om dagen.
tekst
Torhild Ribe
foto
Anne Elisabeth Næss
Skal, skal ikke?
Etter å ha solgt vafler for en halv million kroner i året på
bensinstasjonen hun drev i Oslo, vokste gründerdrømmen i magen til
Stine Åsland fra Sannidal i Telemark. Hun telte på knappene. Skulle
hun våge å satse alt hun eide og mye mer, på å selge vaffelrøre?
Ti dager i verdensmetropolen NewYork var det som skulle til for
å vippe vektskålen over på «skal». For der, blant skyskraperne som
huser tusenvis av nyskapninger, bestemte Stine seg for å satse. På
noe så enkelt og helnorsk som vafler.
– Da jeg kom hjem, ringte jeg kusinen min, som jeg visste hadde
lyst til å starte for seg selv, og spurte om hun ville være med å lage
vaffelselskap. Hun trodde jeg var full, hikster Stine. Kort tid etterpå
ble kusinen gravid, og Stine måtte i stedet satse på egenhånd. Alene
har hun likevel aldri vært, for familien, med mamma Else Rosseland
i spissen, er Stines gode hjelpere.
Og det var mor som lærte Stine vaffelrørens abc.
– Jeg hadde jo vaffelpressa fremme konstant. Om sommeren stekte
jeg ute. Det er jo så godt og greit. Stine har nok hatt et sterkere
forhold til vafler enn mange andre, sier Else og ser på datteren.
Vi er samlet rundt det store stuebordet hjemme hos Stine.
Den hvite tomannsboligen på Kaldnes i Tønsberg har vært
hennes hjem i snart 2 ½ år. Hun flyttet hit fra Oslo, for å komme
nærmere fabrikken i Stokke og hjertet av Telemarksrøra. I
dag har Else kommet på besøk fra Kristiansand og storesøster
Ingvild Åsland Haugsvær kommet fra Jessheim. Familien er
flinke til å samles, selv om de nå er litt spredd utover Sør -
og Østlandet.Vaffellukta kommer sivende fra kjøkkenet og
kjærtegner neseborene. Stine reiser seg for å ta ut fire nye hjerter
fra jernet.
matglad familie.
Når familien er samlet, står mat ofte i sentrum.
Else vokste opp på gård og er utdannet kokk. Ingvild jobber i
delikatessebutikk. – Og pappa bare spiser, sier Ingvild og Stine i kor.
– Mat har vært en viktig del og skapt mye glede og samhold i
familien. Det går mye i mat.Vi elsker å prøve ut nye oppskrifter
og kombinasjoner og vi har alltid store, lange frokoster, nikker
Else. Familien har også testet seg gjennom mange utradisjonelle
vaffelkombinasjoner gjennom årene. I dag er langbordet i stuen
pyntet med servise og tente lys, og dekket med eggerøre, røkelaks,
oster og nybakte horn. Og så vafler da. Massevis av vafler. Grove
vafler. Fine vafler.Vafler med brie, nøtter og honning.Vafler med salat
og serranoskinke. Vafler med nyrørt bringebærsyltetøy.
– Jeg tar en til, og så må jeg ha litt sopp ved siden av. Mamma
plukket i går, ser du, sier Stine og setter tenna i et grovt hjerte med
brie og honning. Hun blir aldri lei av vafler. Eller utfordringene som
følger med gründerlivet.
– Den som gir seg er en dritt. Det har vært mitt motto helt fra jeg
var liten, men det bør man kanskje ikke si høyt, sier Stine Åsland og
gjemmer nesen bak kaffekoppen.
Ifølge Else, har Stine alltid likt utfordringer. – Hun har alltid vært
nysgjerrig på ting. Hun går på med full kraft. Men hun visste selvsagt
ikke i begynnelsen hvor hardt det skulle bli. Det er et beintøft liv å
være gründer, men hun har guts. Så trenger hun også at familien
plukker henne litt opp av og til, sier mamma og ser kjærlig på
datteren.
Stine smiler tilbake. – Jeg er glad for at de er glad i meg og støtter
meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har avlyst og ikke kommet
i familieselskaper pga jobben, sier Stine og ser på moren sin. Selv om